Du er her

Hva er flymedisin

The Fall of Ikaros The Roman writer Ovid has written the most famous myths of flying in “The Metamorphosis”, completed in the 8. century. The father Dadalus and his son Ikaros constructed wings of feathers glued to their arms by vax, all with the aim of being able to fly from the island “Lad Minos”, where they were kept prisoners. In rashness young Ikaros flew too near the sun and the heath of the sun melted the wax in his “wings” and he fell to earth.

Hva er flymedisin?
Flymedisin er et medisinsk fag som kombinerer kunnskap om yrke, miljø og klinisk medisin. Andre elementer i flymedisinen er helseforebyggende tiltak og menneskets fysiologiske og psykologiske reaksjoner under flyging. Kunnskapen om disse forhold brukes til å sikre god helse hos flygere og personell i luftfarten slik at flyging blir trygt. Helseforhold hos flypassasjerer er et nytt aktivitetsområde.

Internasjonale avtaler
Norge er som luftfartsnasjon forpliktet til å følge regelverket som Verdens luftfartsorganisasjon (International Civil Aviation Organization, ICAO) har fastsatt. Helsekravene for luftpersonell er beskrevet i et særskilt tillegg som kom i ny utgave i november 2005. Norge er medlem i den europeiske flysikkerhetsorganisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA), som har utarbeidet bestemmelser for medisinske krav til flygere. Disse bestemmelser (Joint Aviation Requirements – Flight Crew Licensing 3, JAR-FCL 3) oppdateres jevnlig og blir med passende intervaller implementert i norsk rett. Dette regelverket blir i løpet av et par år overført til European Aviation Safety Agency (EASA) som er Det europeiske fellesmarkeds organ for blant annet helse og flysikkerhet og hvor Norge er medlem gjennom EØS avtalen.

Nasjonale tilsynsmyndigheter
Luftfartstilsynet er delegert myndighet til å føre tilsyn med lov om luftfart og tilhørende forskrifter. I luftfartstilsynet er det flymedisinsk seksjon som fører det daglig tilsynet med at sivilt luftpersonell oppfyller helsekravene. I militær sektor er det Flymedisinsk institutt (FMI) som fører det daglig tilsyn med at militært luftpersonell oppfyller helsekravene. Det skjer på vegne av sjefene for forsvarets sanitet og luftforsvaret. Lov om luftfart gjelder også for militær sektor, men sjefen for luftforsvaret kan foreta nødvendige disposisjoner etter egen fullmaktslov. Flymedisinsk seksjon og FMI er samlokalisert i egen bygning på universitetsområdet på Blindern. Rollefordelingen er helt klar ved at FMI foretar sertifiseringsundersøkelser på sivilt luftpersonell etter kontrakt, mens vedtak om skikkethet fattes av flymedisinsk seksjon.

Fagfora
Norsk flymedisinsk forenings medlemmer består i hovedsak av leger som er oppnevnt av luftfartstilsynet til å undersøke luftpersonell. NFF er godkjent som spesialforening i Den norske lægeforening. NFF har nedsatt et kvalitetsutvalg som har som mål å utvikle en fagautorisasjon for flyleger. Dette vil skje i samarbeid med FMI og flymedisinsk seksjon innenfor rammene av Dnlfs regelverk. NFF deltar aktivt i oppbyggen av den europisk forening for flymedisin (European Society of Aviation Medicine) som skal bestå av representanter fra de nasjonale flymedisinske foreninger. Til sammen skal denne foreningen utgjøre et fagforum som tar sikte på å være et pådriver for utviklingen av det flymedisinske fagfelt i EASA.

Utdanning
Grunnutdanningen i flymedisin i Norge har i alle år vært drevet av FMI. Det holdes to 60-timers kurs hvert år der det undervises i sentrale temaer i flyfysiologi og klinisk flymedisin. Kursene tilbys både militærleger og sivile leger samt annet luftpersonell. Kursene omfatter også trening i trykkammer og i flysimulator. NFF, flymedisinsk seksjon og FMI samarbeider om de årlige videreutdanningskurs som tilbys oppnevnte flyleger og annet luftpersonell. De samme instanser arrangerer fra tid til annen også internasjonale kongresser, blant annet verdenskongressen International Congress of Aviation and Space Medicine (ICASM) i 1997 og den nordiske kongressen i flymedisin (NAMA) i juni 2005.

Forskning
FMI har i alle år hatt egen forskningsaktivitet og kan vise til et høyt antall publikasjoner. Etter at luftfarttilsynets flymedisinsk seksjon ble samlokalisert med FMI på Blindern, har det åpnet seg nye muligheter for epidemiologisk forskning på blant annet helseutviklingen hos flygere. Andre temaer knyttet til syn og hørsel har vært omtalt på internasjonale møter.

Menneskelige ytelser og begrensninger
Flymedisinen som fag har i likhet med de andre medisinske fag utviklet seg i tråd med tiden den har vært praktisert i. Forventningen til en flyger som en person med ”nerver av stål” har ikke lenger gyldighet og passer ikke i et moderne konsept der det legges stor vekt på samarbeid mellom flygerne i cockpit og flybesetningen for øvrig. Siden luftfartøyene etter hvert er blitt meget driftssikre, er det blitt klart at årsakene til flyulykker sjelden er av teknisk art. Det er enighet om at minst 75 % av flyulykkene skyldes menneskelige feil. Derfor er samhandling av menneskelige ressurser blitt et eget fag i flygerutdanningen og er kjent under begrepet crew resource management (CRM).

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet
I sivil luftfart økes nå oppmerksomheten mot samspillet mellom helse og arbeidsmiljø som et betydningsfullt sikkerhetsanliggende i luftfart. Lovgivningen har vært uklar med delt tilsynsansvar mellom arbeidstilsynet og luftfartsmyndigheten (Forskrift av 21. februar 1986 nr 540 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv for sivil luftfart). Forskriften har nylig vært gjennomgått og det ser ut til at Luftfartstilsynet vil få tilsynsansvaret for bestemmelsene som er gitt i henhold til arbeidsmiljøloven og som gjelder besetningsmedlemmer i sivil luftfart. Dette vil skape klarere ansvarsforhold både for flyselskapene, luftpersonell og tilsynsmyndigheten.

Passasjerhelse
Til tross for hovedformålet med luftfart er å befrakte personer og gods, har det ikke vært nedfelt i noen forskrift hvilke regler som gjelder for passasjerhelse og flyging. I løpet av de siste 3 år har det her skjedd en endring ved at en europisk samarbeidsgruppe der luftfartstilsynet har medvirket, har utarbeidet veiledende materiale. Dette omhandler rapporteringssystemer for skader, akuttberedskap, treningsprogram for kabinbesetningsmedlemmer, telekommunikasjon, juridiske aspekter og informasjonskilder for passasjerer (Manual on air passengers health issues, ECAC, Paris 17. mars 2004). ICAO vedtok i generalforsamlingen i 2004 at passasjerhelse skal være et aktivitetsområde i internasjonal luftfart.

Spesielle utfordringer
Flymedisin er et fag som støtter seg både til lovverk og til utviklingen i sentrale kliniske fag. For aktørene er det en utfordring å gjøre nytte av de ulike fremskritt som gjøres på ulike medisinske fagområder til flygernes beste uten at det rammer flysikkerheten på noen måte. Som i medisinen for øvrig er det ofte vanskelig å finne grunnlag for ”evidence based ” beslutninger. Det vil alltid være en utfordring å gjøre sitt beste i denne sammenheng og ikke bli hektende i fastlåste oppfatninger.

Dr. Per Årva
Medical Director
Civil Aviation Authority
Oslo, Norway